Begrepet «peak performance» er velkjent i den engelske litteraturen. Direkte oversatt til norsk betyr dette «topp ytelse». Jeg liker å se på det som den perfekte prestasjonen. Hva ligger bak de beste prestasjonene, og hva kan en gjøre for å oppnå disse?

Hvis du tenker tilbake til dine beste prestasjoner, gjetter jeg at de innebærer både spenning og nerver – kanskje også direkte ubehag – men at du mestret dette.

En av mine beste prestasjoner var en pallplass under Norgescup skiskyting i Mo i Rana – min første sesong som junior. Det var ei fin helg. Jeg lå på rom med en god kompis, og jeg var avslappet og glad den tiden vi ikke var på arenaen. Disse følelsene tok jeg ubevisst med meg inn i konkurransene. I inngangen til standplassen hadde jeg en behersket og sikker følelse. Jeg visste at jeg var i stand til å skyte slik jeg ville. Jeg var fullstendig til stede og tenkte ikke spesielt over resultatene. Jeg prøvde ikke hardt, men bare skøyt slik jeg visste jeg kunne. Det var deilig å treffe blinkene, og jeg var offensiv i løypa.

Under et foredrag jeg var på ved Olympiatoppen, snakket Astrid Uhrenholdt Jacobsen om idrettskarrieren sin. Hvis jeg husker riktig, var det hennes første VM-gull hun ikke sov natten før løpet. Hennes trener, Dag Kaas, var også med på foredraget. Han sa at det pleier å gå helt fint hvis utøvere mister søvn natten før store løp på grunn av nerver. Videre trakk han frem OL-gullet Sundby og Klæbo tok under lagsprinten i Pyeongchang i 2018. «Tror dere de hadde en behagelig frokost rett før løpet?», spurte han. Det fikk meg til å tenke.

Etter et raskt Google-søk på «elite athletes the zone» sitter jeg igjen med flere sider som handler om hvordan profesjonelle idrettsutøvere kommer i den såkalte sonen, eller finner tilstanden som flere kaller «moduset». Det er imidlertid ikke slik at de beste prestasjonene alltid gjøres når en føler seg selvsikker og har alt under kontroll. Ken Ravizza, en av de mest kjente idrettspsykologiske rådgiverne, brukte starten av karrieren sin på å finne svaret på dette spørsmålet. Hvordan kan idrettsutøvere finne sonen, der alt fungerer perfekt og en er fullt til stede i prestasjonen? Etter en stund fikk han tilbakemeldinger fra coacher om at denne «sonen» var noe utøvere kun opplevde en sjelden gang, og at det kunne være mer givende å finne ut hvordan en kan prestere selv om en ikke finner denne tilstanden. Et av hans mest velkjente sitater sier dette på en god måte:

If you are not feeling great and you only have 70 %, use 100 % of that 70 % and do battle.

(Ravizza, 2012, s. 207)

Denne tilnærmingen har jeg stor tro på. En føler seg sjelden perfekt før konkurranser. Uansett hvordan det kjennes – gi det du har. Flere av utøverne jeg har pratet med lurer på hvordan de blir kvitt nervene før konkurranser. Men, hvis en ikke er nervøs før løp – betyr konkurransen noe da? Mye tyder på at nerver er en bra ting, så lenge en er i stand til å mestre de. Andre utøvere jeg har pratet med har lært å akseptere nervene, eller å tolke det som et tegn på at de vil prestere og er klare til å gi alt!

Referanser:

Ravizza, K. (2012). Ken Ravizza. I: M. W. Aoyagi & A. Poczwardowski (Eds.), Expert Approaches to Sport Psychology: Applied Theories of Performance Excellence (s. 201-216). Morgantown, WV: Fitness Information Technology.